Rasefjærfe
Brevdue
Brevduer nedstammer fra klippeduene Columba livia. Brevduen slik vi kjenner den i dag, likner på en bydue, men er kraftigere, og veier opp til 400 gram. Brevduen har som følge av intensivt og målrettet avlsarbeide utviklet en ekstrem orienteringsevne og utholdenhet og en sterk drift til alltid å vende tilbake til sin make og redeplass.
Brevduen har gjennom historien blitt benyttet som budbringer, og kan bære med seg beskjeder på lett papir eller lignende over lange avstander i en spesialbeholder som enten er festet til brevduens ben eller bæres i en sele som en liten «ryggsekk». Mest kjent er brevduen likevel i kappflyvningssammenheng, hvor den kan tilbakelegge flyvestrekninger på 1 200 kilometer – lengre kappflyvninger forekommer også – og den kan fly med en gjennomsnittshastighet på mellom 60 og 80 km/t alt etter værforholdene. Ved gunstige værforhold er det målt hastigheter på opp mot 120 km/t.[1] Brevduene ble framavlet i gruvedistriktene i Belgia og Nederland for mer enn 100 år siden ved å krysse forskjellige raseduer. Brevduer ble en yndet hobby blant arbeidere som ikke hadde råd til å holde veddeløpshester eller veddeløpshunder. Siden har sporten bredd seg utover hele verden, og har mange millioner tilhengere.
Brevduer holdes i dueslag (hus) i hagen eller på en egnet tomt. De slippes ut hver dag og flyr da gjerne opp til noen timer før de lokkes hjem og gis fôr. Duene får en fôrblanding bestående av mais, kornsorter og belgfrukter. Dessuten gis de kalk og gjerne vitaminer. Brevduer er monogame og legger to egg med to dagers mellomrom. Eggene ruger de på i 18 dager, og ungene mates med oppgulp av begge foreldrene. Ungene er flygedyktige når de er 3–4 uker gamle.
Et par brevduer kan produsere opp til ti unger i året, men her i Nord-Europa legger de ikke egg på den kaldeste årstiden, slik at seks unger per år er vanligere her. I likhet med alle duer er også brevduene ytterst resistent mot sykdommer. I motsetning til hva mange tror, smitter duer ikke mennesker med sykdommer. Duer er resistente motfugleinfluensa, duer overfører ikke salmonella til mennesker eller andre dyr, og duer smittes ikke med fuglelopper. Eneste eksempel på ubehagelig smitte fra duer er rød hønsemidd, men dette vil bare forekomme i dårlig rengjorte dueslag.
Brevduens overlegne orienteringsevne har vært gjenstand for mange diskusjoner og teorier blant biologer og forskere, og mange[hvem?] mener den skyldes en kombinasjon av den magnetiske sansen, stedssansen og synssansen. Noen endelig teori eller forklaring har man likevel ennå ikke kommet fram til